An-Magritt

An-Magritt

Tors. 27. okt. kl 17.00

An-Magritt Norge 1969 Regi og manus Arne Skouen Foto Sven Nykvist Med Liv Ullmann, Per Oscarsson, Wolf von Gersum, Claes Gill 100 min DCP Norsk tale, utekstet Utlån Nasjonalbiblioteket Aldersgrense 15 år

Da Arne Skouen regisserte sin siste film i 1969 med An-Magritt avsluttet han sin karriere som filmregissør ved både å summere opp sin karriere og samtidig å gå helt nye veier. For første gang var en av hans filmer basert på en annen forfatters verk, denne gangen Johan Falkbergets romansyklus «Nattens Brød», for første gang arbeidet han med farger, og for første gang beveget han seg langt bakover i tiden. Riktignok hadde hans debutfilm Gategutter utspilt seg i 1920-årene, men spranget var stort til det 1600-tall Skouen manet fram i sin siste film.

An-Magritt vokser opp i en liten bergstad på 1600-tallet. Et hardt mannssamfunn, preget av kampen for å overleve. An-Magritt selv ble voldtatt inn i livet, og moren dømt til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Moren velger døden i fossen, og An-Magritt reddes av sin bestefar. Da filmen begynner er det An-Magritts tur til å brødfø bestefaren. Lyspunktet i An-Magritts liv kommer med den merkelige knekten Johannes, som bringer kjærligheten inn i hennes liv, og som vekker en trang til oppdrift ingen kan stanse.

An-Magritt er en stor filmregissørs svanesang. Med denne filmen vendte Skouen tilbake til Norsk Film A/S, som hadde produsert hans aller første filmer og peket ut filmveien for ham, men samtidig markerteAn-Magritt en vilje til å gå nye veier. For første gang spiller en moden kvinne hovedrollen i en Skouen-film, og Liv Ullmanns skuespill bidro til å gi filmen et internasjonalt format. An-Magritt er en respektfull filmatisering, men samtidig på mange måter en typisk Skouen-film. Den har alle de temaer og ingedienser vi er vant til, og avslutter på en mesterlig måte et kort, men uhyre spennende filmliv. At Skouen med denne filmen syntes at han hadde sagt alt han ville si med film er bare å beklage, men selv om det ikke ble flere filmer kan vi fremdeles øse av de filmkilder han har etterlatt seg.

Gunnar Iversen