E.T.

E.T.

Ons. 14. sept. kl 17.00

E.T. the Extra Terrestrial USA 1982 Regi Steven Spielberg Manus Melissa Mathison Foto Allen Daviau Musikk John Williams Med Henry Thomas, Drew Barrymore, Peter Coyote, Robert MacNaughton, Dee Wallace
115 min 35mm Engelsk tale, norsk tekst Utleie Nasjonalbiblioteket

Cinemateket har den store gleden å vise Steven Spielbergs E.T., en av flere av hans filmer som har inspirert Jeff Daniels, da han lagde Midnight Special, og mange andre filmskapere opp gjennom årene. Da E.T. hadde 30-årsjubileum i 2012 kalte NRK P3s Filmpolitiet den med rette en tidløs klassiker, og følgende hyllest sto å lese på nrk.no:

«Steven Spielbergs science fiction-film om den lille botanikeren fra verdensrommet, som strandet på jorda og ble venn med gutten Elliot, er en tidløs klassiker. Da E.T. the Extra-Terrestrial kom i 1982 ble den hyllet av både filmkritikerne og kinopublikumet. Filmen slo Star Wars som den mest innbringende filmen noensinne, med 159 millioner innspilte dollar i USA og 619 millioner dollar på verdensbasis, en rekord som holdt helt til Jurassic Park kom ti år senere. I 1982 hadde Steven Spielberg allerede kommet med storfilmer som HaisommerNærkontakt av tredje grad og Raiders of the Lost Ark.

E.T. skulle likevel bli så stor for regissøren at han valgte å bruke en scene fra filmen som logo for produksjonsselskapet Amblin Entertainment. Scenen der Elliot og E.T. flyr over himmelen på sykkel, med månen i bakgrunnen, er kanskje det mest minneverdige øyeblikket i filmhistorien noensinne. Med John Williams sitt fabelaktige musikktema i bakgrunnen og Elliots jubelhyl, gir denne scenen deg en følelse av pur glede. Den flyvende sykkelen foran månen er blitt et ikonisk bilde som enhver filminteressert straks vil kjenne igjen.

Første gang jeg så E.T. var jeg nok ikke stort mer enn tre år. Jeg husker kun små bruddstykker av filmen, som på starten når Elliot slipper godteri på bakken for å lokke E.T. frem, bildet av E.T. med et lysende hjerte og slutten når han blir hentet av familien sin. Senere har jeg sett filmen en rekke ganger og den står som en av de viktigste filmene i min oppvekst, men selv da jeg var så liten som tre år gjorde filmen et sterkt inntrykk på meg. Jeg tror det var vennskapet mellom Elliot og dette merkelige vesenet fra en annen verden som påvirket meg mest. Og det er jo nettopp dette som gjør E.T til en så spesiell film. Den handler ikke bare om romvesener, men er en historie om vennskap og fellesskap. I likhet med Spielberg selv hadde Elliot vært utsatt for en skilsmisse og filmen handler også om hvordan et barn takler det når foreldrene går fra hverandre. Temaer som dette gjør at filmen treffer like godt i dag som den gjorde da den kom for 30 år siden.

E.T.: The Extra-Terrestrial er til dels selvbiografisk for Steven Spielberg. Han jobbet tett sammen med manusforfatter Melissa Mathison for å skape den fine historien og baserte E.T. på den imaginære romvesenvennen han lagde seg etter foreldrenes skilsmisse i 1960. Noe av grunnen til E.T. sin suksess er nok nettopp at Spielberg forteller sin egen historie. Fraværet av en forelder var et tema han var innom i Nærkontakt av tredje grad også, der den lille gutten blir bortført fra moren, men det var aldri så personlig som i E.T.. Spielberg har også selv uttalt at E.T var og er hans mest personlige film.

Tekst av Birger Vestmo, NRK P3.