En kvinne er en kvinne

En kvinne er en kvinne

Tors. 06. okt. kl 19.00

Une femme est une femme Frankrike 1961 Regi og manus Jean-Luc Godard Foto Raoul Coutard
Musikk Michel Legrand Med Anna Karina, Jean-Claude Brialy, Jean-Paul Belmondo, Nicole Paquin
85 min 35mm Fransk tale, norsk tekst Utleie Nasjonalbiblioteket Aldersgrense 15 år

«Jeg vet ikke om det er en komedie eller en tragedie. Under alle omstendigheter, det er et mesterverk(…) Det er likevel en grunnleggende svakhet med filmen… Den er i farger.»
Jean-Luc Godard

Anna Karina spiller Angela, en stripteasedanser som ønsker seg barn. Emile, som hun bor sammen med, vil absolutt ikke ha barn. Han vil ikke gå til sengs med henne, og begrunner det med at han skal delta i sykkelløp påfølgende søndag og ikke vil komme ut av form. Angela går derfor til husvennen Alfred, som med glede hjelper henne.

Godard har rammet handlingen inn i det han kaller en neorealistisk musikal. Dette er i seg selv en absolutt motsigelse, nettopp derfor ville han lage filmen på denne måten. Slik Godard i sine foregående filmer hadde lekt med genrekonvensjoner, er det musikalen som er utgangspunktet for En kvinne er en kvinne. I sin nød ønsker Angela at hun var Cyd Charisse og at Alfred var Gene Kelly, for innenfor musikalens rammer ville neppe hennes problemer eksistert, men naturligvis kan ikke Angela og Alfred danse som sine forbilder. De kommer ynkelig til kort. I deres verden er ikke koreografien og notene fastlagt i så klare former som i musikalen.

Hvis Angelas virkelighet vanskelig lar seg tilpasse prinsippene i en amerikansk musikal, er til gjengjeld hennes filmiske metabevissthet ytterst velutviklet. Angela møter for eksempel Jeanne Moreau og spør henne hvordan det går med Jules og Jim. At Godard sender en kjærlig hilsen til François Truffaut – som da var i gang med innspillingen av Jules og Jim – er ikke urimelig, ettersom også denne filmen omhandler et trekantforhold.

En scene i En kvinne er en kvinne dokumenterer på en bokstavelig og naiv måte Godards utsagn om at enhver kameravinkel er et spørsmål om moral. Når Angela kommer hjem til Emile etter å ha blitt befruktet, lyser det dårlig samvittighet av henne, og kameraet anklager henne for det hun har gjort. Hun forsøker å unnvike dets anklagende blikk, men det følger etter henne. Til slutt blir hun bokstavelig talt trengt opp i et hjørne av kameraet. Deretter kommer Emile inn i bildet, og vi får dermed vite at kameraet ikke representerer hans subjektive blikk, men fungerer som et anklagende, moralsk kamera.

En kvinne er en kvinne er en av Godards letteste filmer. Det er en film som bobler av overskudd og lykke man sjelden ser hos ham, og er kanskje først og fremst en overdådig kjærlighetserklæring til hans kone Anna Karina. Hun skildres imidlertid som en mindre klok og ureflektert, intuitiv kvinne. Godards kvinner er både meget uskyldige og meget farlige. Uskyldige fordi de er uten baktanker, farlige fordi deres spontanitet og mangel på refleksjon kan få katastrofale følger.

Cinemateket USF