Solaris

Solaris
Tors 10. nov. kl 20.00 / Ons. 23. nov. kl 20.15

Солярис Sovjetunionen 1973 Regi Andrej Tarkovskij Manus Andrej Tarkovskij og Friedrich Gorenstein, etter en roman av Stanislav Lem Foto Vadim Jusov Musikk Eduard Artemjev Klipp Ljudmila Feiginova Med Donatas Banionis, Natalja Bondartsjuk, Jurij Jarvet, Anatolij Solonitsin 165 min DCP Russisk tale, engelske tekst Utleie Cinematekene Aldersgrense 15 år

Handlingen i Solaris finner sted i det ytre rom i fremtiden, men filmen handler kanskje mest om menneskesinnet. Heller enn å kategorisere filmen som science fiction, betegnet Tarkovskij Solaris som en «etisk fiksjon». Vi konfronteres ikke med vitenskapens muligheter, men med dens begrensninger. Regissøren påpeker det meningsløse i menneskets streben etter å utforske sine omgivelser uten først å ha et fundament. Hva gavner det mennesket å vinne hele universet hvis det ikke kjenner sin sjel? Et ørlite skritt nærmere selverkjennelse vil mangedoble vår forståelse av omverdenen. Ikke overraskende er hovedpersonen i Solaris, Kris Kelvin, psykolog.

Kelvin får i oppdrag å undersøke hva som er i ferd med å skje med besetningen på romstasjonen Solaris. Man har mottatt meldinger om dødsfall, og fått alarmerende indikasjoner på at planeten Solaris, som stasjonen kretser rundt, har evnen til å kommunisere med forskerne ombord i den. Den mystiske overflateatmosfæren villeder med hallusinasjoner. Det synes som om denne havlignende massen kan materialisere mannskapets egne drømmer og underbevisste fantasier.

Selv om Solaris er den av Tarkovskijs filmer som er lettest tilgjengelig og tydeligst lefler med science fiction-tema, betyr ikke det at den ikke er preget av regissørens hånd. Hans eksistensielle problemstillinger er vel så mye til stede her som i andre av hans filmer.

Cinemateket USF